I Livets Strøm

I Livets Strøm,
står du naken i Eksistensens Ansikt og gråter,
fordi Kjærligheten viser seg,
så Altomfattende,
at det lille Jeg forsvinner,
og drømmen om passasjerenes deling,
ikke lenger virker virkelig.

Du VET nå,
at du aldri var utenfor,
at det ikke finnes et innenfor,
for grensene oppløses
av den siste tanken,
om å redde fortellingen.

Den som klamrer seg til benektelse forsvinner,
for å ikke avsløre denne globale misforståelsen,
at noen befinner seg utenfor Kjærlighetens grenser.
Det finnes ingen grenser, eller tegn, selv om alt er Informasjon.

Dere kan reise sammen,
gjennom mønstre og mirasjer
eller miste meningen med deres møte på veien.
Fra et visst nivå spiller det ingen rolle,
eller alt betyr noe, hvis du gir det mening.

Føl, ikke tenk.
Sinnet når ikke fram til portene til ubetinget Kjærlighet,
og det er bare i dens kamre du vil oppdage Deg selv.

Hvis du oppdager deg selv,
vil du oppdage Ham i Deg.
Han i Deg, den Elskede, vil omfavne deg
med Guds ømhet.