Bravo for regissøren

I det uendelige rommet av tanker, kan man oppdage denne freden uten å være knyttet til noen av dem. Hver er bare et streif av bevissthet, men er ikke i stand til å berøre den. Hvis vi ikke motsetter oss øyeblikkene, men bare observerer spillet av erfaring, vil det på et tidspunkt være en naturlig avslapning i oss hele tiden. Og det er ubetinget lykke, når disse eksterne scenene ikke har noen forankring i oss.

• Føl unikheten til rommene i disse øyeblikkene, som NÅ, avslører sine vakreste potensialer. Du er den bevisste skaperen av hvert av disse øyeblikkene.
• Du skaper kreasjoner gjennom din indre fred, hjertets visjoner i harmoni med Alt Som Er.
• Du elsker hver berøring av virkeligheten og innhyller med din ekstraordinære Nærvær det du ser på med en hvisken.
• Bevisstheten leder deg kontinuerlig til deg selv, avslørende at det er Du Som Er den. Du er Det.

Det er en av de største illusjonene at noen andre kan være årsaken til vår lykke. Hvis du er lykkelig med deg selv, kan du dele denne gaven med de som føler det samme med seg selv. Du kan ikke fylle noens krukke hvis de tror den er tom.

• Når ord flyter, blir de en korridor som leder til lyset. De navigerer oss stadig, og i denne hjertets overføring endelig stopper vi. Da oppstår Stilhet naturlig og inneholder Alt.

• Hvis du fortsatt spiller offeret for noe: et offer for systemet, et offer i et forhold, på arbeidsplassen - handler det egentlig alltid om den samme gjentakelsen av mønsteret: jeg er avhengig av andre. Jeg er styrt av tilfeldige omstendigheter fordi jeg ennå ikke har oppdaget Kraften i min Ekte Skapelse. Når du ser dette, KAN DU ØYEBLIKKELIG UTEN ANSTRENGELSE frigjøre dette programmet som kontrollerer deg på grunnlag av din identifikasjon med det.

Se nøye på.

• Hva tror du på?
• Hvilke tanker svekker deg?
• Hvilke følelser styrer deg?

Kast av deg NÅ denne kappen av kunstige betingelser og vær naken i Sannheten i Ditt Hjerte. Fra dette perspektivet ser Verden helt annerledes ut. Det finnes ingen ofre og bødlene. Ingen dommere og anklagede. Disse ubehagelige rollene tar slutt. Du forsvinner for vibrasjoner basert på frykt, aktivert av sinne og ydmykelse. Reis deg fra knærne, Mester.

Begynn å klappe for Regissøren. Det er fullbrakt. Og selv om scenen tilhører deg, sitter du rolig blant publikum og smiler lett. Du elsker hele dette teatret, men du er ikke lenger avhengig av det. Akkurat som du ikke er avhengig av noe.

Vakre menneske, benåd dine mønstre
og bli en unik MULIGHET
uten sannsynligheten for unødvendige gjentakelser.