Åpenbart

Hver gang jeg nærmer meg deg
illusjon skapt av meg,
hjertet mitt gjør vondt, men likevel går jeg,
selv om denne smerten er informasjon,
stopp
— ikke forlat deg selv, bli her.

• Når jeg følger denne historien, blir jeg to verdener som ikke har et felles språk, som er et trist prosjekt av en såret fortid.
• Hvis jeg begynner å tro at det er et problem som må løses, blir jeg dets skaper og utøver av det bestilte manuskriptet.
• Hver gang jeg smiler til Nåtiden, lar jeg den velsigne meg med ubetinget Kjærlighet.
• Når jeg puster i min hellige Nærvær, mister forgjengelige tilstander sin betydning, de er usynlige for den uengasjerte.
• Hvis jeg forblir i mitt Hjerte, blir jeg uskyldig og omsluttet av lysstyrken av ikke å bli fanget i disse historiene.

Husk at du er det vakreste vesenet i Guds øyne
og du selv gjenkjenner det ømt hjerte i en så ren kjærlighet,
at ingen tanke kan skygge over denne Kraften,
som fylt med stillhet, fortsatt hvisker inviterer deg til en dimensjon av glede.
Forbli Elsket/e uten smertefull tolkning, og sporene fra i går, utvasket i et smil, vil bare være visdommen oppnådd på denne hellige reisen...

Når du møter denne smertefulle benektelsen, gå rundt den i din klare bevissthet, for Sannheten trenger inn i hvert løgn av det triste sinnet og lyser det opp lett, når du tillater deg selv å stige til den krystallinske dimensjonen og ta farvel med disse gamle historiene.

I uendeligheten av tildelte betydninger gir jeg meg selv lettelsen av kreasjon, så nå stiger jeg over grensene til et sinn som har satt seg fast i dommens og stolthetens bur.

Jeg forsvinner for den triste kontrastens verden
og flyr mot lyset av dette Ene Hjertet i oss,
Elskede, vi er ubetinget ett
og vi forblir, når historiene forsvinner
fra våre skjermer fulle av intrikate projeksjoner.