Vær stille

Og da Gud sendte meg hit til Jorden, sa han:

• Vær stille, når Sinnene tordner med tvil, når folkemengder i døs av villfarelser bekjemper hverandre, vær stille, når dette skriket av separasjon, vil piske med smerte uendelig.
• Ti stille, når ord vil ødelegge det som er hellig, og i din oppmerksomhet omfavn hele denne krigen av tro.
  

Stillheten vil nære deg med Sannhet, og illusjonen av separasjon vil forsvinne, den vil fylle seg selv med flyktige bilder og peke på det Hjemmet, som i deg består evig.

Din Stillhet vil ikke være taushet, den er musikk i den Stemmen, som aldri tier, og likevel skaper ikke kaos i noe.

• Da jeg vendte meg mot historien og i glemsel fylte mine roller, lo Gud med meg av disse manusene, som i betydningens gobeleng ledet oss mot Oss selv.
• Da tårene tørket, og himmelen var stille i det fjerne, fylte det indre lyset fortsatt hvert tvil.
• Og Jeg er her, innhyllet i evigheten i hver eneste, og sporene fra i går forsvant i det som ikke kjenner separasjon.
  

Og Du er her med meg, kjære, selv om du drømmer disse forskjellene, de har ikke lenger noen betydning i Mitt Hjerte. Jeg venter ikke på deg, for jeg ser ikke separasjon, når jeg danser i helhetens hav og sender oss denne informasjonen, som fortsatt ikke endrer seg:

• I Kjærlighet returnerer vi fra disse historiene ikke om oss, vi forlater fortidens bur og fokusert på dette øyeblikket, reiser vi oss mot glede.
• Vi er elsket, alltid i Guds armer, selv om vi spiller disse scenene fylt med frykt og smerten fra våre forfedres roller.
• I nåtiden, i ett åndedrag, endrer vi oppfatningens dimensjon og tillater oss selv det rene løftet, når vi overlater tvilene til Sannheten.

  ---