Farvel til giftige kjærlighetshistorier

Nå står du opp, Kvinne,
til din egen Kraft!
Du slutter å tigge og vente på en ynkelig gest av øyeblikkelig oppmerksomhet.
Du frigjør gjennom Sannheten,
illusjonen om denne evige ensomheten og ventingen,
på den som skal slukke minnet
av Enheten projisert utad.

Uten å gi større betydning enn det som er, vandrer du med bevissthetens sverd, som kutter av alle løgner. Du vekker deg selv for å endelig le av disse dramaene fylt med lengselens tanker. Etter ham? Nei søster, etter Deg Selv!

• Du har alltid lengtet etter deg selv, den vakre og åpne, vasket fri fra dramaer og smerte.
• Å ja, NÅ kan du i dine egne armer oppleve nytelsen av forening.
• Bare slik kan du frigjøre mønstrene av skyld og selvforytelse, så han... Nei! Så DU kan danse barfotet til musikken fra ditt Hjerte.
• Tørk tårene dine Søster! Vet du, Hvem Du Er? Hvor viktig Du Er? Hvor unik Du Er? Om du bare kunne se det, ville du knele foran deg selv og gråte av rørelse.
• Se, alle disse historiene brenner allerede, og du står på bevissthetens høyde, så skamløst naken fra all tilsynelatende avhengighet.
• Med bevissthetens blad har du kuttet det toksiske programmet av tilknytning til scenarier fylt med avvisning, undervurdering, og mangel på dypere følelser. Du jager ikke lenger etter illusjonen.
  

Så bestemt avvist, reiser du deg over minnet om det som er søtt og bittert. Du velger deg selv, uten den falske identiteten som ditt sinn forelsket seg i. For hjertet forblir i Kjærligheten vakker og fri. Du kan tilby den til hvem du vil, og du vil velge bevisst.

 

• Og han... spør du, hvilken Han?
  Hva han enn velger, det er hans Hellige Vej. Det er ikke lenger din sak, når du, nedsenket i Stillhet, plutselig ser DENNE historiens SLUTT om adskillelse.
• Hvilken adskillelse? Hvilket farvel?
  Ingenting har egentlig skjedd, Egentlig... Du er.

  ---