Langdistanseforhold

Langdistanseforhold er som en forsikringshistorie mot egne blokkeringer fra nærhet. Å skrive og ha korte samtaler, når Nåtiden for hver av partene er helt forskjellig. Det mangler nærvær, anerkjennelsen av å kjenne seg selv dypere, bare et øyeblikks møte og et nytt kapittel ikke forbundet med noe. Å skape "distanse" for sinnet er komfortabelt fordi da kan trivialiteter dekke over dybden av ekte nærhet.

• Og hvem er virkelig klar for total nærhet?
• Hvem vil frivillig gi opp alle koder til denne illusoriske separasjonen?
• Hvem tør benekte at det ikke er noen andre, det er bare denne drømmen skapt av lengsel etter seg selv.
• Det er tryggere å være i en historie hvor noen ikke viser oss vår Mesterskap hver dag - er det ekte, eller blomstrer det kun i korte farger av variasjon?
• Kan noen fastsatt komfortsone virkelig gjøre den lykkelig som "skaper" avstand? Fra hva og hvem?

Og fra et annet perspektiv, "distanse" er også en tanke, som alt annet. Bare vær ærlig med deg selv om dine motiver for å skape noen form for forhold. For hvor ofte sover du i samme seng hver dag med noen, uten å feire unikheten av det som er?

Forhold, uavhengig av etiketten vi gir dem, er alltid vår Guru, et speil av oppdagede sannheter om aspekter som søker Kjærlighet. Ekte integrering starter med å slippe løs fluktenes program ved å fullstendig stole på Kjærligheten som vi egentlig er.